mandag 8. april 2013

En gørrkjedelig bok gir vel ikke leselykke?

Av og til kan det faktisk være sånn, jo! Jeg hadde endelig begitt meg inn på en forfatter som jeg "alltid" har tenkt jeg skulle lese noe av. Siri Hustvedt - er navnet på forfatteren. En norskættet amerikansk forfatter som har gitt ut flere bøker på norsk de siste årene.

Hvorfor skulle jeg lese noe av henne? Jeg har blant annet likt godt et par av titlene på bøkene hennes, hun er gift med en forfatter (Paul Auster), får stadig gode kritikker - og jeg tenkte derfor at nå var det på tide - og jeg ville lese boken "Det jeg elsket".

Og så er det ikke så verst. Men jeg blir liksom ikke på noe tidspunkt revet med. Etterhvert begynner jeg å irritere meg, for det virker som om forfatteren kaster inn referanser til kunst og annet åndssnobberi - litt sånn for å vise seg og alle kunnskapene sine, på en måte. Det føltes i hvert fall litt sånn. For på en måte virker det som om vi aldri kommer til poenget. Jeg kom aldri helt inn i historien. Kanskje jeg burde gitt boka litt mer tid - men er ikke livet litt for kort til å kaste det bort på kjedelige bøker?

Konseptet til leselykke.no handler ikke om å skrive om bøkene vi ikke liker. Men jeg gjør det allikevel denne gangen. For jeg begynte på en annen bok istedet for "Det jeg elsket" - og ikke så fryktelig mange sider inn i boka, kjenner jeg på den der gode følelsen. Følelsen som gjør at du håper at tiden går litt senere, slik at du rekker å lese litt mer før du må gå, bare én side til. Du drømmer deg vekk, ser for deg hovedpersonene i ditt eget bilde, du feller en tåre og ler en smule og du håper at boka ikke skal ta slutt. Du blir varm om hjertet og glad i sjela, for du har funnet en liten perle, eller kall det en god karamell, som du vil suge på...Lenge. Og det er leselykke. En lykke som kanskje ikke hadde vært så intens og god - hadde det ikke vært for at bøkene som ikke er fullt så interessante, viser deg forskjellen.

(Jeg har altså ikke tent fyr på boka på bildet, jeg la bare flammene inn - som en effekt i forbindelse med denne bloggposten:
Boka er da tross alt bare på lån fra biblioteket).

Og dessuten har jeg ikke avskrevet forfatteren helt. Man må da gi folk en sjanse og to... :-)

- Gøril -


1 kommentar:

  1. Prøvde meg på den der selv, men fikk det ikke til ... Det er sjelden jeg gir meg, men her måtte jeg legge fra meg boka etter de første femti sidene. Jeg skjønte heller ikke hva som var poenget, og kom ikke inn i historien. Jeg leste den på engelsk, som egentlig ikke er noe problem for meg, men jeg tenkte kanskje den hadde vært bedre å lese for meg på norsk, og at jeg kanskje ville forstått mer. Men du har bekreftet for meg at det nok ikke er tilfellet. Jeg skal nok prøve meg på en annen bok av henne, men det blir ikke med det første!

    SvarSlett